I Setedalen var folkedraktene i bruk langt utpå 1900-talet. Kvinnene gjekk i stakkeklede som endra seg lite over tid. Mannfolka skifta frå plissert knebukse til lange bukser i første del av 1800-talet.
Setesdølane sin dans, spel, kveding og stevjing står på UNESCOs liste over immatriell kulturarv. Dette er nært knytta til bruken av bunad der dei har rike tradisjonar.
Draktforskaren Aagot Noss var på feltarbeid i Bykle og Valle i åra 1965 til 1971 for å dokumentera kvinnedrakta. Ho gjekk frå gard til gard og snakka med folk om kledskikk. Gunhild Lyngtveit viste på film koss ho sydde kvinne- og mannsbunad (Bunadsying i Setesdal) og Gyro Nesland let seg filme då ho tok på seg hovudbunad (Hovudbunad frå Bykle).
I boka "Stakkeklede i Setesdal. Byklaren og valldølen", Novus forlag 2008 skriv Aagot Noss om detaljane i kvinnedrakta ut frå feltarbeidet sitt.